2013- Startet det egentlig da?

Usikker...

Tipper nok det meste av 2012 gikk med til denne sykdommen. Mye ubehag og plager jeg ikke forstod.

• Vondt under beina, spesielt om morgen
• Mistet hår, mye hår
• Mistet øyenbrynene
• Ekstremt sliten
• Trett
• Andpusten
• Motløs
• Sur

Listen er lenger, uendelig lang.

Så etter et år med disse plagene, fikk jeg i 2013 «endelig» en diagnose.

LAVT STOFFSKIFTE

Etter nokså lang og dårlig oppfølging av fastlege, ble det Balder klinikken. Da ble ting bedre. Tiltak ble satt inn. Og jeg klarte å komme tilbake til et slags liv.

Men søken etter å bli bedre, kanskje til og med helt bra, fortsatte. Jeg kom ikke i mål med medisinsk behandling.

Føler jeg søkte i alle retninger, trene mer, trene mindre, spise økologisk, droppe sukker, gå til kiropraktor for kroppsplagene.

Ingen ting ga den komplette tilfredsstillelsen jeg trengte.  Jeg følte at det ikke gikk fremover. Jeg ble ikke skikkelig bra!

Desperat er vel slik jeg følte meg på denne tiden.

SÅ!!!

Midt under koronaen, dukker det opp i feeden min. Skulle jeg melde meg på dette gratis seminaret da tro? Jeg hadde vel hørt og prøvd alt før, tenkte jeg.  

Men til alt hell, jeg meldte med på. Og i løpet av kvelden hadde jeg meldt meg på kurs. Høsten 2020, ble det tid til online kurs. Og da skal jeg si!! Da endelig, sakte men sikkert, fikk jeg tak på denne sykdommen. Jeg forstod den bedre, og meg selv.

Små tips og råd, nok til å klare å henge med på endringene som krevdes i hverdagen. Men også så greie og tydelige råd som; kutt alt av gluten og melk. Så enkelt!!! Men akk, så vanskelig!

Men med støtte og drahjelp fra dere gjennom høsten, så ble jeg mer ekspert på min egen sykdom, jeg så sammenhenger og MERKET forskjell på kroppen, på fordøyelsen, på søvnen, på håret, på humøret- på det meste!

Og jeg kjente på en yrende glede over endelig å eie kroppen min igjen! Det var en stor seier og så stor glede at jeg har aldri sett meg tilbake en eneste gang. Aldri i livet om jeg skal tilbake til der jeg var.

Nå strutter jeg av liv!

Og en drøm om å komme i fysisk form igjen, er jammen også blitt enda en milepæl jeg har klart. Trener flere ganger i uken. Trenger ikke hvile i to dager etter en treningsøkt.

Det føles så godt, og for å være helt ærlig- målet er Maraton, høsten 2023, startnummer er kjøpt og jeg skal stille til start og jeg skal krysse den MÅL-streken. Og jeg skal være så STOLT!

Da er det 10 år siden jeg fikk diagnosen!

Det er jeg som gjør jobben, men jeg hadde ikke klart dette uten hjelp 😊

TAKK!

Hilsen Rikke

47 år